Reisebrev juni 2022

Kjære fadder
Under kommer reisebrev fra min siste tur til Gambia.
Da jeg ankom den 24.05 hadde jeg ikke vært i Gambia på godt over to år. Grunnen var selvsagt korona.
Temperaturen var behagelig deilig da jeg gikk ned flytrappen sent på ettermiddagen, 26 gr. celsius. For første gang var jeg den første til å motta bagasje og gå gjennom sikkerhetskontrollen. Det var utrolig! Ute ventet koordinator. Det er svært kjekt å kunne bli hentet. Mye mas og kjas blir unngått da !

Etter å ha inntatt et velsmakende måltid, var vi på vei til skolen. De første regndråpene kom. Det skulle vise seg at regntiden hadde begynt. Alle var overrasket over hvor tidlig den kom i år. Mange var glade, spesielt bøndene og trær og blomster. Det skulle også bli ganske varmt, over 30 gr. Med dertil høy luftfuktighet, ble det av og til i overkant for en nordboer. Det regnet ikke hver dag, men innimellom kom det skikkelige skurer. En dag hadde jeg en bøtte stående ute mens det regnet, og jeg kunne se vannet stige i bøtta! Da er det heftig!

Det var offentlig fridag de to første dagene etter min ankomst, så det var stille i skolegården. Kun vakthunden Ginnio holdt oppsyn. Han kjente ikke meg igjen og var ganske skeptisk. Det var ikke rart, han var bare noen få mndr. da jeg var i Gambia sist. Vi ble etter hvert svært gode venner!

Ellers var skolen den samme. Bygningene noe mer slitt. Dersom økonomien tillater skal det males etter at regntiden er over.

I 2021 ble kjøpt inn ny og større vanntank. Faktisk dobbelt så stor som den som ble byttet ut. I tillegg til daglig bruk har vi mange planter og trær som trenger mye vann. Nærmeste nabo hentet også vann fra skolen. Det resulterte i at tanken fort gikk tom. Med full tank på 10.000 l., ble vi godt «skodd» :).

Første skoledag etter min ankomst var fredag. Fredag er halv dag, og muslimenes helligdag. Da er det koran-undervisning. Vi er pålagt å ha slik undervisning av myndighetene. Ved skoledagens slutt får elevene med seg en pose ”pancakes” før de går. Pancakes er noe av det samme som våre smultboller. Ungene elsker det!
Hovedgrunnen til at jeg reiste på denne årstiden, var at jeg ønsket å være til stede på graduation. Det er en stor begivenhet for førskolene. Helt ulikt her hjemme. Nesten som en universitets-avslutning.

Avgangselevene har sorte kapper og kommer marsjerende inn i skolegården. Der venter flere hundre gjester. Foreldre, representanter fra regionens skole-myndighet, alkaloen (landsbyoverhodet) politisjefen i landsbyen og mange fler. Til og med TV og avis var der for å dekke begivenheten. Det er to tv-kanaler i Gambia , en statlig og en kommersiell. Det var den kommersielle som fant det interessant nok til å komme.

Elevene fremførte forskjellige innøvde ting fra undervisningen. Flere talte, og til slutt fikk
avgangselevene diplom. Etter at programmet var ferdig, var det musikk og dans. Ungene i Gambia elsker å danse. De har en utrolig rytme i kroppen!

På et stort arrangement som graduation har alle ansatte likt antrekk. Det vil si antrekkene kan ha forskjellig utforming, men stoffet er likt.
Vi har mange frukttrær på skolen. Det er mango, papaya, tre forskjellige typer appelsiner, kokosnøtt, to forskjellige typer bananer, avokado, casava ( ligner på våre poteter), grapefukt. I tillegg henger cashewnøtter fra naboens trær over en lang mur som skiller eiendommene.
Under mitt opphold var det kun banen, kokosnøtt og mango som hadde sin modningstid.Mangoen smaker aldeles himmelsk! Kan ikke sammenlignes med de vi får kjøpt her hjemme. I Gambia er det mangotrær over alt. Frukten faller til bakken og blir liggende, som våre epler gjør.

Når jeg reiser hjem er jeg alltid litt trist. Jeg kan fortsatt ikke fri meg fra å sammenligne Norge med Gambia. Samtidig vet jeg at våre elever får en god start på utdanningsløpet ved å være elev på vår førskole. Det er et lite bidrag fra oss og gir en god følelse.