Reisebrev mars 2019

Publisert: Mars 2019

Undertegnede har vært en tur i Gambia. Det ble et ganske langt opphold denne gangen, nesten fem uker. For meg var det deilig å korte vinteren. Jeg byttet mer enn gjerne ut snø og kulde med sol og varme! Det var deilig ikke å måtte ha hastverk i alt jeg gjorde. Jeg fikk god tid til å bli bedre kjent med skolehverdagen.

Jeg var til stede i klasserommene. Hos de minste var temaet for uken navn på klær. Antie, alle elevene kalte læreren for Antie, snakket først på mandinka, som er stammespråket i landsbyen. Deretter oversatte hun til engelsk, og elevene gjentok. En etter en var oppe ved tavla for å peke ut et gitt klesplagg. Alle klappet for alle rette svar.

Det kan være vanskelig å holde på konsentrasjonen. Da var det opp å ta en sanglek eller to og røre på seg. Det finnes mange lærerike sangleker. Siste del av timen gikk til å gjenkjenne tallene 1-10. Antie skrev et tall på tavla. Elevene, en etter en skulle finne rett tall, som var klippet ut i papp og lagt på gulvet. Alle elevene var ivrige etter å komme til tavla for lå finne rett svar. De ropte; Anti, antie, me, me!!

I level 2 var emnet for uka transport. Alle elevene fargela hver sin bil. Noen var kjappe, andre ikke... Her var det også avbrekk med sanglek. Da alle var ferdige med å fargelegge, sto bokstavtrening på programmet med bokstavene a – h. Først en gjennomgang på tavla, deretter kom en etter en til tavla for å peke ut bokstaven læreren hadde sagt. Elevene var minst like ivrige etter å komme til tavla som i første klasse. Når det var riktig svar, klappet alle. Avbrekk med a-b-c-sangen flere ganger.

I tredje klasse, som er for 5-åringer, var det skuespill på timeplanen. Pulter og stoler ble arrangert ute. Historien var i korte trekk: En elev fikk ikke penger av foreldrene til å kjøpe skolebok. De mente det var viktigere å bruke pengene til ataya (grønn kinesisk te, som i popularitet kan sammenlignes med kaffe i Norge). Historien endte trist, elven fikk ingen utdannelse p.g.a. foreldrenes dårlige valg av pengebruk.

I avgangsklassen var det skrivetrening. Det var musestille i klasserommet. Alle var konsentrerte. Når en elev var ferdig med dagens tekst, ble den vist frem til læreren for godkjenning. Level 4 har som regel to lærere til stede i klasserommet. Dette for å gjøre elevene best mulig forberedt til grunnskolen.

Jeg synes det var interessant å følge skoletimene, og jeg må rose lærernes dyktighet. De viste stor forståelse for ungenes utviklingsnivå.

Den 18. februar er Gambias nasjonaldag. Etter invitasjon deltok undertegnede på den offisielle feiringen av dagen, med presidenten til stede. Gambia feiret at landet ble fri fra engelsk overherredømme i 1965. Det var stor festivitas, med hornmusikk og oppmarsj fra div. departement fra regjeringen. Ingen militærparade. Opptredenen hadde stor presisjon, til publikums store begeistring.

Under mitt opphold kom det representanter fra helseministeriet for å vaksinere elevene mot meningitis-bakterien. Dette skjedde i samarbeid med Gavi (som produserer vaksinen) og WHO. Alle barn mellom ½ og 7 år får vaksinen. Siste vaksinasjonskampanje var i 2014. Barn under 5 år fikk også vitamin A.

Med vennlig hilsen

Elisabeth