Skolesystemet i Gambia

Fakta:
• Gambia ligger i vest Afrika og har Senegal som eneste land det grenser til.
• I 1965 ble Gambia selvstendig etter å ha vært britisk koloni siden 1765 (Brock-Utne 1994:54).
• 85% av innbyggerne i Gambia er muslimer.
• Gambia er delt opp i seks regioner. Banjul og Kombo St. Mary`s også kjent som Greater Banjul Area (GBA), Western Division (WD), North Bank Division (NBD) , Lower River Division (LRD), Central River Divison (CRD) og Upper River Division (URD). GBA ogWD blir sett på som urbane områder og de fire resterende blir sett på som rurale områder (Okuma-Nystrøm 2003:71).
• Selv om Gambia er et lite land med så vidt over en og en halv million innbyggere, er ikke landet etnisk homogent. De største etniske gruppene er Mandinka (42%), Fula (18%), Wolof (16%) Jola (10%) og Serahuli (9%) (Okuma-Nystrøm 2003:72).

Skolesystemet
Befolkningen i Afrika sør for Sahara blir ofte karakterisert som å være flerspråklige. Det finnes mange stammespråk, men disse læres sjelden formalisert slik som på skolen. De tidligere kolonispråkene engelsk, fransk og portugisisk er ofte også de offesielle språkene (www 2) . I Gambia er engelsk det offesielle språket (Okuma-Nystrøm 2003:99). Engelsk er også det viktigste undervisningsspårket (www 3).

Skolene i Gambia er enten offtenlige eller private. De offentlige er styrt av staten mens de private er styrt av religiøse organisasjoner, slik som katolske misjonærer, eller av enkeltindivider. Det finnes tre forkjellige typer skoler i Gambia. Western-style school ble innført av kristne misjonærer på  1900- tallet. Western-style school følger den nasjonale lærerplanen og er i dag den skoletypen det er flest av i Gambia. Den andre typen er The Arabic-Islamic school, også kalt madrassa, følger også den nasjonale lærerplanen. Denne skoletypen har blitt mer populær i Gambia i det siste. Sentrale temaer på madrassa skolene er religion, matte, vitenskap og utenlandske språk. Arabisk er undervisningsspråket. Det er færrest madrassas i det sentrale området Grater Banjul. I de rurale områdene finnes det flere madrassas, og da spesielt i  Central River Divison. Den siste av skoletypen er koranskoler eller dara. Disse følger ikke den nasjonale lærerplanen og er mindre stukturerte enn de to andre skoletypene. De har ikke klasser og undervisningen finner ofte sted utenfor klasserommene. Hovedformålet med daraene er å lære bort koranen. Elevene lærer å lese og skrive arabisk og det å lære koranen utenatt. Ofte kan elevene koranen utenatt, men mange vil ikke være i stand til å oversette og forstå (Okuma-Nystrøm 2003:90-98).

Skolene som følger den nationale læreplanen er delt opp i seks årig primary school og junior secondary school, som er fra syvende til niende klasse. Seks-årig primary school i Gambia er ikke obligatorisk, og det heter seg at det er gratis. For å gå på skolen er det en rekke utgifter foreldrene må dekke. Det koster å registrere seg som elev, det er utgifter til uniform, bøker og annet utstyr. Videre kan transport og lunch penger komme i tillegg. Å avlegge eksamen koster også et lite beløp (Okuma-Nystrøm 2003:88) .

Ett av FNs tusenårsmål er utdanning for alle (Education for all). Det er 181 land som har skrevet under FNs tusenårsmål for å oppnå dette, og Gambia er ett av disse landene. De landene som har skrevet under avtalen forplikter seg til å jobbe mot å få gjennomført grunnutdanning for alle innen 2015 (www 1). For å nå dette målet har Gambias utdanningspolitikk fra 1988-2003 dreid seg om å øke innmeldingen til primary schoool. Videre har det blitt jobbet med å øke antall elever til å fortsette med skole etter sjette klasse. Fra 1988-2003 har antall innmeldte elever til primary school gått opp fra 60% til 75%. At antall elever som går i primary school har økt med 15% må også sees i sammenheng med at myndighetene har godtatt madrassas som skoler på lik linje med western-style schools. I samme tidsperiode har antall elever som har gått fra sjette til syvende klasse gått opp fra 35% til 60%. Det siste resultatet kan blant annet skyldes at avgangseksamen etter sjette klasse er fjernet slik at det skal bli lettere å komme inn i syvende klasse. I 2001 ble denne ni-årige skolegangen fullført og er i dag en del av utdanningssystemet i Gambia. Den nye utdanningspolitikken har også ført til at det har blitt bygget flere klasserom (Okuma-Nystrøm 2003:100-101). Utdanning av lærere i Gambia skjer på The Gambia College (Johnson 2009:70).

Noen avgjørende faktorer for barns skolegang
Over 70% av gambiere er avhengig av jordbruket som inntekt til husholdet (Okuma-Nystrøm 2003:81). I rurale områder er ofte familien avhengig av at barna i familien hjelper til med å dyrke jorda eller selge det de dyrker for å skaffe familien inntekter. Dette er særlig gjeldene i regntiden.  Madrassas, som er sterkere representert i de rurale områdene, er ofte stengt i regntiden.

Det er ikke bare georgrafisk plassering og foreldrenes økonomi som er med på å styre valg av skole for barna. Religion spiller også en viktig rolle. I de senere årene har flere muslimske foreldre sendt barna sine til madrassas (Okuma-Nystrøm 2003:99). Som tidligere vist er dette skoler der undervisningen foregår på arabisk og der religion har en sentral rolle i undervisningen.

I Gambia er poligami, flerkoneri, lovlig. Da en mann kan ha flere koner kan familiene være store og det kan være mange barn i en familie. Slektskapsstrukturen i Gambia er infløkt. Det praktiseres levirat, som vil si at en enke kan gifte seg med sin avdøde ektemanns bror. Avdøde ektemanns bror kan fra før av ha kone og barn. Enken kan ta med seg noen av barna sine til det nye husholdet og sammen med avdøde ektemanns barn vil de bli en del av den nye familien. En slik skifting i familiestrukturen kan ha stor innvirkning på utdanning. For mannen i familien vil enkens barn bety flere barn som trenger utdannelse og mer utgifter til utdanning (Okuma-Nystrøm 2003:82).

Litteraturliste:

Brock-Utne, Birgit 1994. Indigenous forms of learning in Africa. Universitetet i Oslo, pedagogisk forskningsinstitutt, rapport nr 7 1994.

Johnson, David 2009. The changing of landscap of education in Africa:quality, equality and democracy. Oxford studies in comparative education.

Okuma-Nystrom, Michiyo Kiwako, 2003. God turns the chapter and everyting changes: Children`s socialization in two gambian villages. Institute og international education, Stockholm University.

http://www.unesco.no/utdanning/utdanning-for-alle (www 1)

http://www.landinfo.no/asset/698/1/698_1.pdf (www 2)

http://www.snl.no/Gambia_-_skole_og_utdanning (www 3)